Dagbok- mandag. Ofte får jeg høre ofte at jeg stresser litt. At det går litt fort i svingene rundt meg. Og ja … kanskje gjør det det noen ganger. Men alt kan da ikke bare være stress? For noen er det stress hvis det er mer enn én tanke eller oppgave på en gang. Vi er forskjellige. Men jeg tror også det er viktig å kjenne forskjell på stress og engasjement. På kaos og glede. Nå om dagen skjer det så mye fint i mitt helt "normale liv". Det er mennesker rundt meg, planer, latter

Påsken… den er litt sånn. Noen tar den i byen. Andre på kryss og tvers i landet – fjell, sjø, små hytter med folk i hver seng… eller campingvogner tett i tett. …eller store hytter hvor vi ikke oppdager hverandre før 2. påskedag. Noen har utedo. Andre har tre bad.Likevel blir det kø…og litt dårlig stemning når noen sitter for lenge på do. Og så er det oss da… på Jørpeland. Jeg er aktiv i hyttehagen. Vil ut, tenne bål, rydde litt ute, få ting gjort. Han sitter rolig. Ser på bål

Folk har sluttet å lytte til seg selv. Kunsten å lytte til egen kropp…kan ikke lastes ned i en app. Den finnes heller ikke i en klokke. Den ligger et helt annet sted. Hos oss selv. Jeg gikk en tur med en venninne her om dagen. En sånn tur hvor praten går litt av seg selv. Hun er en som har god kontroll. Og når jeg sier god kontroll… så mener jeg god kontroll. Hun logger det meste på pulsklokken og i ulike apper... Mat.Søvn.Bevegelse.Aktivitet. Og i tillegg har hun full kontro

FAGBREV I VILJE OG PÅGANGSMOT Ofte får vi høre hvor viktig det er med utdannelse. Å bli noe. Å ha noe å lene seg tilbake på i livet. Og det er viktig det. Men så lurer jeg litt… Om vi er flere som går rundt med et annet fagbrev. Et fagbrev som leves. Som vokser med erfaring. Et fagbrev i vilje og pågangsmot. Vilje til å gå sin egen vei. Pågangsmot til å stå i det – og fortsette. Et fagbrev i sitt eget liv. I sin indre reise. Kanskje er det nettopp herden viktigste investering

Dagbok Takk for små øyeblikk I familien vår har vi en Snap-gruppe. Det er vel ganske vanlig i dag? Der deles det litt av alt. Bilder. Små øyeblikk fra hverdagen. Og jeg må bare si det… For en glede det er hver dag og åpen en ny snap melding.. Bilde av :En gutt som skal spille kamp, står der med et stort smil. En som feirer bursdag med vennene sine, full av liv og latter. En liten gutt som hopper i sengen, til sangen om dyrene i Afrika. Og en som ligger på et teppe, tett innti

Mer enn bare masker Dagbok – mandag etter en fin helg Noen helger gir litt ekstra varme i hjertet. Denne helgen var en sånn helg. Jeg fikk holde foredrag på en strikkefestival – om noe jeg virkelig brenner for: frivillighet og strikking. Tenk at noe så enkelt som garn og pinner kan bety så mye for mennesker. Strikking handler jo ikke bare om masker og mønster. Det handler om fellesskap. Om ro i kroppen. Om å sitte sammen rundt et bord, dele historier, drikke kaffe og kanskje

Nå tilbyr jeg kurs og foredrag om dagbok You & Me – Dagbok som vei til selvinnsikt Jeg holder temakvelder og foredrag for lag, foreninger, frivilligsentraler og bibliotek – med fokus på hvordan dagbok kan brukes som et konkret verktøy for refleksjon, selvinnsikt og emosjonell bevissthet. Dette er en kveld om: 🌿 Våre fem grunnfølelser 🌿 Å sette ord på det som er vanskelig 🌿 Å forstå egne verdier og valg 🌿 Gleden i det uperfekte Deltakerne trenger kun å ta med skrivebok og

Når vi samles I dag vil jeg skrive om glede. Om det å samles. Om det å invitere. Jeg er en av dem som liker å samle familien. Jeg liker å dekke på bordet, lage litt for mye mat og kjenne at huset fylles av liv. Det er noe eget med de stundene når vi er sammen.Når praten går, barna ler, og tiden får lov til å gå litt saktere. For meg handler det om å ta vare på det vi har. Om å skape øyeblikk som en dag blir gode minner. Jeg vil også sende en takk til familien min. For at d

I dag må jeg skrive ned noe en god venninne sa til meg. Vi satt og snakket helt vanlig, sånn som vi gjør, og plutselig sa hun noe som traff meg rett i hjerte. Hun sa det rolig, men jeg så det i øynene hennes at hun mente hvert ord. Nå er det min tid. Nå vil jeg vokse til den personen jeg kjenner at jeg vil være. Den som er meg. Ikke den andre mener jeg burde være. Ikke gamle fordommer. Ikke andres tunge ryggsekker. Ikke forventninger som ikke passer livet mitt lenger. Jeg kj

Dagbok - onsdag. Til deg som har innedager Jeg har det bra … men jeg er ikke ute nå. En tekst som mange kan kjenne seg igjen i. Jeg har det bra … men jeg er ikke ute nå. Tempoet mitt er roligere. Dagene rommer mindre. Det som krever mer enn det finnes energi til akkurat nå, får vente litt. Jeg har det bra … men jeg er ikke ute nå. Mange av oss har slike perioder. Vi fungerer. Vi smiler. Vi gjør det som trengs. Likevel lever vi mer vendt innover. Det som skjer på innsiden

I dag ble jeg minnet på at hjerte og hode ikke alltid snakker samme språk. Hodet mitt kan være raskt. Klart. Nesten bestemt.Det ser løsninger. Forstår sammenhenger.Det vet når noe er riktig. Men hjertet bruker litt lengre tid. Det kan kjenne på en samtale etter at den er ferdig.Kjenne på en endring jeg står midt i.Kjenne på en ny fase i livet – selv om jeg vet den er riktig. Og det er egentlig et godt tegn. For det betyr at jeg bryr meg.At jeg lever.At jeg ikke bare går vid

Kaffe og en hemmelighet. Nytt kontor. Nye vegger. Ny utsikt. Og kaffekanner overalt etter bare to dager. Det lukter ny start og kaffe. Hver dag sier jeg at jeg skal drikke mindre kaffe. Kaffe er blitt dyrt. Likevel fylles koppen. Lange dager på kontoret nå. Det er jeg som velger dem.Når jeg blir hekta, blir jeg værende. Jeg liker å jobbe når det flyter. Jeg liker å kjenne at noe vokser frem. Planer skal legges.Våren skal formes.Ord skal finne sin plass. Ett oppdrag er ferdig.

Dagbok I dag tok jeg en beslutning. Etter en stund angret jeg. Hvorfor må jeg alltid mene noe? Tvilen kom snikende. Hvorfor kan du ikke bare gjøre som andre? Så kom en venninne. Hun sa: Du har tatt en beslutning ut fra tidligere gode erfaringer. Du har kjent etter, og valgt det som er riktig for deg akkurat nå. Vær stolt av det. Det er en fin egenskap du har. Prøv å ikke slå deg selv i hodet.Ikke gjør deg mindre.Ikke snakk deg selv ned. Jeg velger å stå litt roligere i det je

Dagbok Det er mange tanker i hodet i dag,men jeg velger å skrive om det som har vært nærmest hjertet mitt. Tankene mine går til ei tidligere venninne som døde så ung. Hun fikk bare være mor en kort tid. Jeg minnes henne med kjærlighet og respekt. Morsdag.Kaffe på sengen. Og noen her hjemme har endelig tatt hintet om at blomster snart var på tide. Det er også en dag der alle i familien har sine planer. Ulike roller.Ulike steder å være. Alt skjer på én gang – akkurat i dag. Rel

Hvorfor jeg skriver. Denne dagboken er inspirert av arbeidet mitt med boken Gleden i det uperfekte .Her viser jeg hvordan jeg selv bruker dagboksom et verktøy i hverdagen. Dagboken er mitt sted for å stoppe opp.For å kjenne etter.For å sortere tanker og følelserog møte livet slik det er. Jeg skriver om små og store øyeblikk.Med et ønske om å forstå meg selv bedreog gi rom for videre utvikling. Her deler jeg glimt fra prosessen min.Hvordan jeg bruker notatbøker.Hvordan noen

Vil du være med å skrive dagbok? 💙 Nå nærmer vi oss start ✨Søndag 8. februar begynner jeg å dele dagboken min her inne i You & Me. Små øyeblikk fra hverdagen.Noen få linjer. Noen ganger litt mer.Ekte, enkelt og nært – slik dagbok kan være. Jeg håper du vil være med på reisen, og kanskje bli inspirert til å skrive litt selv også. Følg med – vi starter på søndag 💙Klem Linda

Gleden i det uperfekte 🤍 Dette er en dagbok om selvutvikling.Om følelsene vi bærer, tankene vi prøver å forstå, og møtene vi har med oss selv og andre.Om sorg og glede, sinne og frykt – og veien tilbake til oss selv. Jeg skrev denne boken fordi jeg trengte å stoppe opp.Livet gikk fort, og jeg kjente at jeg hadde mistet kontakten med det som virkelig var viktig.Gjennom studier i relasjonsterapi – og gjennom å våge å møte min egen historie – vokste denne boken frem. Dette er

Jeg er et menneske – ikke et prosjekt som må fikses. Jeg skriver fordi jeg trenger et rom for det som er ekte. Jeg opplever at vi lever i en tid der mye av det jeg leser i media forteller meg at noe er galt med meg. At slitenhet er et problem. At uro må forklares, måles og fikses. At en dårlig dag blir gjort til en diagnose. Før dagen knapt har begynt, blir jeg møtt av annonser og budskap på nette som peker på alt jeg burde føle, alt som mangler, alt som kan forbedres – ofte

11.01.2025 Jeg deler en tekst i dag som har fått meg til å stoppe opp. Jeg skriver om styrke – ikke bare den som synes utenpå, men den som bor på innsiden. En dagbok tekst om egenomsorg, grenser og det stille motet det tar å stå i seg selv. Relasjonene våre er sunne og kjærlige. Vi tar vare på kroppen vår. Vi bygger styrke. Likevel stanser jeg opp ved ordet styrke. Hva betyr det egentlig? Kanskje glemmer viat den indre styrken er like viktig som den ytre. For hva skjer nå

Dagbok onsdag - mine tanker. I dag har jeg tenkt på mennesker som bader ute hele året. I havet. I fjorden. I vann som følger årstidene, været og temperaturen – akkurat som livet gjør. Når lufta er flere minusgrader og vannet bare holder noen få pluss, går de likevel uti. De møter kulden med pust, ro og tilstedeværelse. For mange gir det noe som er vanskelig å sette ord på-men en gode følelse å bade. Utendørs helårsbading krever mot. Å gå frivillig inn i det som er ubehagelig