Gleden i det uperfekte 🤍 Dette er en dagbok om selvutvikling.Om følelsene vi bærer, tankene vi prøver å forstå, og møtene vi har med oss selv og andre.Om sorg og glede, sinne og frykt – og veien tilbake til oss selv. Jeg skrev denne boken fordi jeg trengte å stoppe opp.Livet gikk fort, og jeg kjente at jeg hadde mistet kontakten med det som virkelig var viktig.Gjennom studier i relasjonsterapi – og gjennom å våge å møte min egen historie – vokste denne boken frem. Dette er

Jeg er et menneske – ikke et prosjekt som må fikses. Jeg skriver fordi jeg trenger et rom for det som er ekte. Jeg opplever at vi lever i en tid der mye av det jeg leser i media forteller meg at noe er galt med meg. At slitenhet er et problem. At uro må forklares, måles og fikses. At en dårlig dag blir gjort til en diagnose. Før dagen knapt har begynt, blir jeg møtt av annonser og budskap på nette som peker på alt jeg burde føle, alt som mangler, alt som kan forbedres – ofte

11.01.2025 Jeg deler en tekst i dag som har fått meg til å stoppe opp. Jeg skriver om styrke – ikke bare den som synes utenpå, men den som bor på innsiden. En dagbok tekst om egenomsorg, grenser og det stille motet det tar å stå i seg selv. Relasjonene våre er sunne og kjærlige. Vi tar vare på kroppen vår. Vi bygger styrke. Likevel stanser jeg opp ved ordet styrke. Hva betyr det egentlig? Kanskje glemmer viat den indre styrken er like viktig som den ytre. For hva skjer nå

Dagbok onsdag - mine tanker. I dag har jeg tenkt på mennesker som bader ute hele året. I havet. I fjorden. I vann som følger årstidene, været og temperaturen – akkurat som livet gjør. Når lufta er flere minusgrader og vannet bare holder noen få pluss, går de likevel uti. De møter kulden med pust, ro og tilstedeværelse. For mange gir det noe som er vanskelig å sette ord på-men en gode følelse å bade. Utendørs helårsbading krever mot. Å gå frivillig inn i det som er ubehagelig

Det er ikke følelsene som er problemet. De er til stede. Det som mangler, er forståelse. For det som blir sagt.For det som ikke blir sagt. De samme samtalene gjentas. De samme misforståelsene oppstår. Avstanden øker. Nærheten blir gradvis svakere. Hverdagen tar mer plass. Ansvar, jobb og plikter fyller rommet mellom oss. Vi er i et forholdog kjenner oss alene.Ikke forlatt. Men ikke møtt. Viljen er der. Kjærligheten er der. Forståelsen uteblir. Det er ikke forskjellene som

Jeg vet at du har det vanskelig. Det har du vært åpen om, og det krever mot å sette ord på det som er tungt. Du deler.Skriver.Setter ord på vennskap, savn og det å stå i mye. Og likevel sitter jeg igjen med en følelse av at noe står stille. Ikke fordi du ikke kjenner smerten –men kanskje fordi den har fått bli et språk, mer enn et sted å starte. Noen ganger er det lettere å fortelle hvordan vi har det enn å gjøre noe med det som gjør vondt. Ikke fordi vi ikke vil ha det bedre

Vi er tenåringsforeldre. Og noen dager føles det som å stå midt i en storm vi ikke rår over. Sosiale medier har en kraft vi aldri vokste opp med.De er alltid der. I lomma. På rommet. I tankene.Og noen ganger kjennes det som om de har mer makt enn oss foreldre. Vi vil beskytte. Veilede. Være nær.Men likevel kjenner vi på maktesløsheten.Som om stemmen vår ikke alltid når frem.Som om verden utenfor presser hardere enn vi klarer å holde imot. Bølgene kommer igjen og igjen.Bekym

Noen dager skriver jeg nesten ingenting.Et ord. En setning.Av og til bare en tanke som får lov til å lande. Likevel er det nettopp disse små ordene som har vist seg å bety mest over tid.Ikke der og da – men senere. Når jeg blar tilbake, ser jeg spor.Av det jeg strevde med.Av det jeg gledet meg over.Av det jeg ikke helt forsto før senere. Skrivingen har blitt et sted jeg kan være ærlig, uten å forklare meg.Et sted jeg kan legge fra meg tanker i stedet for å bære dem videre.

21.12.205 Jeg har blitt kjent med uttrykket  «let them» . Ikke som en måte å bry seg mindre på,men som en måte å beskytte meg selv. For meg handler  let them om å erkjenne virkeligheten slik den er, ikke slik jeg ønsker at den skal være. La dem være som de er. La dem gjøre sine valg. La dem mene det de mener. Jeg ser tydeligere hva jeg kan påvirke –og hva jeg må gi slipp på. Jeg kan ikke styre andres handlinger,deres ord eller deres valg. Jeg kan ikke få dem til å forstå, e

Ute er det surt og kaldt, og ikke mye som minner om desember.Likevel fylles mange hjem med små og store øyeblikk som betyr mer enn vi kanskje legger merke til i farten. Det er ikke en selvfølge å få barn.Og det er heller ikke en selvfølge å få barnebarn.Mange familier står i krevende tider, og likevel skapes det nye liv, nye fellesskap og nye måter å være familie på. Derfor går det i dag en takk til alle som fyller hverdagen med liv:Takk for barnestemmer og små skritt over gu

You & Me – Hvorfor dagbokskriving er selve hjertet i konseptet mitt I firmaet mitt, You & Me , står én ting alltid i sentrum: kraften i å skrive dagbok. Ikke lange tekster.Ikke vakre formuleringer.Ikke side opp og side ned. Bare noen få ord.En setning.Et lite øyeblikk som får lov til å lande. Nylig leste jeg et innlegg fra en tidligere leder i næringslivet som beskrev hvordan utbrenthet i arbeidslivet endret livet – og hvordan det å skrive ned noen få ord hver dag ble et av

Hei! 👋 Dette føles både litt skummelt og veldig fint å dele. Jeg er helt ny som forfatter, og kommer fra Sola. Nå har jeg gitt ut boken Gleden i det uperfekte – skrevet rett fra mitt eget liv, med historier, feilskjær, små gleder og store følelser. Jeg skriver ikke som ekspert. Jeg skriver ikke for å gi råd. Jeg skriver fordi det er viktig å få ned følelser – å sette ord på det som rører seg på innsiden. Målet mitt er enkelt:Å dele litt om livet slik jeg opplever det – uten

🌷 Så mye hadde jeg – så mye mistet jeg – så mye fant jeg Livet har lært meg at det jeg mister, ikke alltid forsvinner – det forandrer bare form. Noe jeg trodde jeg var ferdig med, dukker plutselig opp igjen i en ny farge, et nytt møte eller i roen jeg finner i meg selv. Jeg har så mye å være takknemlig for – mennesker, øyeblikk, drømmer og lærdommer. Jeg har mistet noen av det underveis, men kanskje var det livets måte å vise meg hva som virkelig betyr noe. Og når jeg ser ti

Noen minner blir som små lommer av varme vi bærer med oss – steder vi kan vende tilbake til når livet kjennes stille. I denne teksten deler jeg en stund av ro og takknemlighet, der jeg kjente hvor godt det gjør å varme seg på minner som aldri mister gløden. Tekst: Noen dager trenger jeg å minne meg selv på alt det gode som har vært. Små øyeblikk som har satt spor, som solstråler i et gammelt vindu – de slipper inn varme selv når dagen ellers er stille. Jeg kjenner at minner k

☀️ Tegn en sol for 2025 Tiden går fort nå –snart er det bare to måneder igjen av året.Kanskje nettopp derfor er dette et fint øyeblikktil å stoppe litt opp og se tilbake. Tegn en sol for 2025.La hver solstråle være en måned,og skriv ett eller to ord på hver stråle –ord som rommer det du har opplevd, kjent eller lært. Kanskje et ord for glede.Et for savn.Et for ro, takknemlighet eller mot. Livet gir og livet tar,og midt i alt finner vi øyeblikkene som betyr noe. Når du ser

Gleden i det uperfekte Se på dette fuglehuset 🕊️Litt skjevt, litt rart – men laget med innsats, vilje og varme hender.Det er nettopp det som gjør det så fint. Historien bak inspirerte meg dypt:En elev lagde et fuglehus i sløyden.Læreren påpekte at målene ikke stemte helt, men foreldrene visste hvor mye innsats som lå bak. Under utviklingssamtalen sa ungdommen:«Mor fikk fuglehuset til jul – og det er den fineste julegaven hun har fått.Hun liker alt som ikke er perfekt.Hun sie

En fase mange snakker lite om, men som treffer oss alle før eller siden. Den siste måneden har det vært flere begravelser. Vi sitter side om side – venner og kjente – for å vise vår medfølelse med familiene som har mistet en kjær forelder. Når jeg ser meg rundt i vennegjengen, er det mange flere som er i samme situasjon – eller står midt i det. Foreldre som har levd et langt liv, men som likevel etterlater et stort tomrom. Livet har sin gang, men når det skjer rundt oss på fl

Generasjonen som gir avisen videre Da jeg var på et foredrag i dag, sa foredragsholderen noe som fanget meg.Ordene hans ble med meg hjem – for de minnet meg om hvor fint det kan være, alt det små som egentlig betyr så mye. Han fortalte om hvordan han alltid må huske å logge av mobilen fra PC-en når han holder foredrag.For glemmer han det, dukker det som regel opp et lite øyeblikk midt på skjermen – et anrop fra moren hans. Hun er godt over 80, og ringer gjerne bare for å høre

Bokutgivelse 23. oktober – og allerede i gang med opplag nummer to! Det føles stort og fint på samme tid. Gleden i det uperfekte har fått en respons jeg ikke helt hadde sett for meg – og nå er jeg allerede i gang med opplag nummer to og 400 nye bøker går i trykken denne uken. Tusen takk til alle dere som har forhåndsbestilt, delt og heier på boken og meg. Denne boken er skrevet fra hjertet – om livet slik det faktisk er: fullt av følelser, forventninger, kjærlighet, savn og s

DAGBOK-TANKEKART: MIN SOL Dagboken kan være mer enn ord i setninger.For meg har den også blitt et tankekart – en sol. Når tankene surrer og følelsene roter seg sammen, hjelper denne enkle metoden meg å se klarere.Jeg tegner en sirkel i midten, skriver dagens dato – og lar tankene stråle ut i alle retninger. Hver stråle er ett ord eller en følelse jeg bærer på: en tanke, et øyeblikk og et behov.Noen stråler er korte og tydelige, andre lange og kronglete. Men de er mine – og sa