Dagbok:Når er det nok?

I dag leste jeg et sitat som fikk meg til å stoppe opp:

«Ingenting er nok for den som synes nok er for lite.» – Epikur

Når er det egentlig vi kjenner at noe er nok?

Er det når vi har nådd et mål? Når vi har mer tid? Flere opplevelser? Eller flytter vi bare grensen litt lenger frem, hver eneste gang vi kommer dit?

Jeg tror mange av oss lever med en liten stemme som stadig hvisker: «Litt til.»

Litt mer tid.

Litt mer overskudd.

Litt mer bekreftelse.

Litt mer …

Men hva skjer den dagen vi stopper opp et øyeblikk og ser oss rundt?

Kanskje oppdager vi at en kopp kaffe med et godt menneske var nok.

At en klem kunne bære en hel dag.

At en rolig kveld ga mer enn vi hadde sett for oss.

At et smil fra et barn kunne sette spor lenge etterpå.

Kanskje ligger «nok» sjeldnere i det store enn vi tror.

Kanskje er «nok» en følelse mer enn et mål.

Jeg vet ikke.

Men jeg lurer på om mange av oss blir slitne av en hverdag hvor grensen hele tiden flytter seg.

Hvor vi sjelden rekker å kjenne på gleden over det vi har fått til, før vi allerede er på vei mot det neste.

Hvor følelsen av å strekke til alltid ligger litt lenger frem.

Kanskje er det nettopp derfor dette lille ordet nok er så viktig.

For den dagen vi av og til kan kjenne at dette er nok – denne dagen, dette øyeblikket, denne innsatsen – gir vi også oss selv lov til å puste litt friere.

Hva er nok for meg?

Kanskje finnes svaret nærmere enn vi tror.

KLEM LINDA