Skriv noe i dag som får betydning i morgen

Noen dager skriver jeg nesten ingenting.Et ord. En setning.Av og til bare en tanke som får lov til å lande.

Likevel er det nettopp disse små ordene som har vist seg å bety mest over tid.Ikke der og da – men senere.

Når jeg blar tilbake, ser jeg spor.Av det jeg strevde med.Av det jeg gledet meg over.Av det jeg ikke helt forsto før senere.

Skrivingen har blitt et sted jeg kan være ærlig, uten å forklare meg.Et sted jeg kan legge fra meg tanker i stedet for å bære dem videre.

Jeg skriver ikke for å bli klokere i øyeblikket.Jeg skriver for å gi meg selv noe å komme tilbake til.

For ofte er det først i ettertid jeg ser det:At de enkle ordene jeg skrev i dag, fikk betydning i morgen.