Dagbok- mandag- Dagens tanker.

Jeg er et menneske – ikke et prosjekt som må fikses.

Jeg skriver fordi jeg trenger et rom

for det som er ekte.

Jeg opplever at vi lever i en tid

der mye av det jeg leser i media

forteller meg at noe er galt med meg.

At slitenhet er et problem.

At uro må forklares, måles og fikses.

At en dårlig dag blir gjort til en diagnose.

Før dagen knapt har begynt,

blir jeg møtt av annonser og budskap på nette

som peker på alt jeg burde føle,

alt som mangler,

alt som kan forbedres –

ofte før jeg selv har rukket å kjenne etter.

Når alt defineres som et problem,

står løsningene klare.

Produkter.

Programmer.

Metoder.

Løfter om mer energi, bedre balanse

og et bedre forhold til meg selv –

hvis jeg bare gjør det riktig.

Midt i dette blir det lett

å miste tilliten til egne signaler.

Å begynne å lure på

om det er noe galt med meg

fordi jeg er sliten.

I tvil.

Eller alene.

Jeg tror ikke alt ubehag betyr sykdom.

Og jeg tror ikke alle svar kan kjøpes.

Noen ganger trenger vi hjelp – ja.

Andre ganger trenger vi først og fremst

å bli bedre kjent med oss selv.

For meg handler egenomsorg

ikke om å bli en bedre versjon av meg selv.

Det handler om å stå tryggere

i den jeg allerede er.

Jeg skriver for å minne meg selv på dette.

For å lytte innover.

For å ta ansvar for eget liv og mine følelser

Her er det plass til det uperfekte.

Til spørsmål uten raske svar.

Til stillhet, undring og gjenkjennelse.

Jeg er ikke et prosjekt som må fikses.

Jeg er et menneske

i et samfunn som ofte forteller meg noe annet.

Jeg velger å ikke tro på alt jeg leser - i dagens "internett verden "

hilsen Linda