2. desember – en kopp i hånden og et lite øyeblikk til å tenke

Ute er det surt og kaldt, og ikke mye som minner om desember.Likevel fylles mange hjem med små og store øyeblikk som betyr mer enn vi kanskje legger merke til i farten.

Det er ikke en selvfølge å få barn.Og det er heller ikke en selvfølge å få barnebarn.Mange familier står i krevende tider, og likevel skapes det nye liv, nye fellesskap og nye måter å være familie på.

Derfor går det i dag en takk til alle som fyller hverdagen med liv:Takk for barnestemmer og små skritt over gulvet.Takk for tenåringer som lander litt på sofaen – midt i alt som skjer i livet deres.Takk for ungdommer som står på med lekser, prøver og forventninger, og som likevel finner rom til å være en del av familiens rytme.

Takk til alle som står i familielivet hver eneste dag.Det er travelt, det er mye, og det er lett å undervurdere alt som faktisk gjøres – men innsatsen deres betyr noe. Mer enn dere vet.

En varm hilsen til alle foreldre, bonusforeldre, besteforeldre, omsorgspersoner og trygge voksne der ute.Til familiene dere bygger.Til hverdagen dere holder i.Til alt dere får til, også på dagene som ikke går helt etter planen.

Og til alle – små som store – som fyller hjem med både lyd, ro, kaos, stillhet, humor og takknemlighet:Dere gjør dagene våre litt rikere, litt mykere og mye mer levende.

Takk ❤️